logo
Fornybar verdiskaping





Søk blant 200 leverandørar i

Bransjekatalogen


Finn f.eks:



Småkraftforeninga
Nedre Vollgate 9
0158 OSLO
e-post:
post@smakraftforeninga.no
Telefon 99 08 08 78


Følg oss på

Ber utvalget prioritere virkemidler

Energiutvalget ble satt ned for å utrede energibalansen mot 2030. I sitt første innspill ber Småkraftforeninga utvalget prioritere konkrete og forutsigbare virkemidler.

Lagt ut 23/09-2011

Innspill til Energiutvalgets arbeid Energi er nøkkelen til framgang, vekst og velferd. Dessverre har også menneskehetens energiforbruk fått oss i en prekær situasjon hvor vi ikke kan annet enn å kjempe for å reversere de menneskeskapte klimaendringene. Energi er også nøkkelen til dette. Både en annen bruk, mindre bruk og tilgang på andre og renere kilder er sentrale begrep i framtidas energiløsninger. I Norge er vi heldige som har tilgang på rene energikilder og et veletablert system for dette. Likevel har vi betydelige utfordringer og et tilsvarende betydelig ansvar for å bidra til verden med vår rene, tilgjengelige og stabile fornybare energi. Rammevilkår og stabilitet Det er liten tvil om at det siden liberaliseringen av energimarkedet på begynnelsen av 90-tallet har skjedd mye innen sektoren. Priser har svingt betydelig, nye aktører har etablert seg i nye roller og forbrukere har måttet forholde seg til helt nye faktorer i husholdningsbudsjettet. Samtidig har for lite vært gjort for å kommunisere bakgrunnen for endringene til befolkningen, og forståelsen for eksportbalanse og magasinfylling er svak i det allmenne publikum. Dessverre har det også vært lite stabilitet å spore i rammevilkårene for produsentene av fornybar energi. Tross stadige løfter, har et felles marked for elsertifikater fremdeles ikke blitt innført, selv om det er rett rundt hjørnet nå. Grunnrenteskatt har vært innført, skjerpet, reversert og nå grodd fast. Eiendomsskatten er for småkraftverk langt hardere og mer variabel enn for sammenlignbar næringsvirksomhet. Vi har sett eksempler med private kraftverk som betaler 141% av overskuddet i skatt. Den private småkraftnæringen har vokst fram takket være pionerer og vågehalser som tok en sjanse, helt uten offentlige støtteordninger og med få sikre faktorer. Nå står sannsynligvis den private utbyggingen av små- og mellomstore vindkraftanlegg foran tilsvarende tider, om enn med et viktig virkemiddel på plass – elsertifikatene. Det aller viktigste myndighetene kan møte satsingen på fornybar energi med, er forutsigbarhet og langsiktighet i virkemidlene. Investeringer i småkraftverk foretas med en horisont på 40 år, innen vindkraft 20 år. Sammen med betydelige kapitalbehov betyr det at usikkerhet og betydelige svingninger i rammevilkårene gjør at investorer vegrer seg for å investere i prosjekter som ellers burde vært aktuelle. Konsesjonsbehandling og planverk I skrivende stund rapporteres det om rundt 660 småkraftverk i søknadskø hos NVE. Forventet tid i kø og behandling er fem til seks år, i tillegg til rundt ett års behandlingstid på detaljplaner. Selve søknadsbehandlingen tar rundt to år. I 2010 hadde NVE et rekordår og behandlet 101 småkraftsøknader. I 2011 ligger de betydelig dårligere an og har ved halvgått år bare behandlet 25 søknader. Situasjonen er ekstraordinær nå og vil garantert stabilisere seg på sikt. Likevel er dette et moment i den langsiktige tenkningen rundt energiforsyningen. En robust og god konsesjonsbehandlingsprosess er sentralt i oppbyggingen av et tilstrekkelig og stabilt nettverk av energiprodusenter. Prosessen må og skal bygge på forutsigbare og balanserte forutsetninger som ivaretar natur, miljø, klima og næring. De siste årene har en rekke lokale planarbeid blitt satt i gang. Disse har resultert i en rekke planverk som har som intensjon å bidra til bedre oversikt og prioriteringer i behandlingen av småkraftutbygginger. Dessverre har disse ingen etablert rolle i forvaltningsprosessene og er oftest tuftet på langt mindre grundige utredninger enn det konsesjonssøknadene er. Energiutvalget må sørge for at forvaltningen blir rustet til bedre å bidra til tilstrekkelig energiproduksjon i framtida. Nett – fornybar infrastruktur Manglende langsiktighet i energipolitikken har ført til et betydelig etterslep i linjenettet i Norge. Statnetts nettutviklingsplan inneholder investeringsplaner på rundt 40 milliarder fram mot 2020 og behovet i underliggende nett er bortimot tilsvarende. I Sogn og Fjordane og på Sunnmøre er investeringer for flere milliarder satt på vent fordi nettet er sprengt. Dette innebærer en betydelig forskyvning av fornybarsatsingen og gjør at gode fornybarprosjekter blir dyrere og betydelig forsinket. Utviklingen fram mot 2020 vil forhåpentligvis ta inn etterslepet og fjerne de betydelige flaskehalsene som har oppstått. Likevel er det av betydelig viktighet at utvalget legger til rette for at myndighetene sørger for en kontinuerlig satsing, oppgradering og utbygging av nettet når dette er nødvendig. Det bør også besørges en grundig gjennomgang av nettselskapsstrukturen. Per i dag består regionalnettet i Norge av 85 eierselskaper, mange av dem med konsernforhold til produsenter. Det er betydelige utfordringer knyttet til åpenhet og etterprøvbarhet i tariffering, beregning av anleggsbidrag og beregninger av kapasitet i nettet. Det må være grunnleggende at utøvere av offentlige monopoloppgaver skal kunne etterprøves og må praktisere stor grad av åpenhet. Det er også åpenbart at nettselskaper er sårbare for dårlige eierdisposisjoner og eiernes behov for uttak av utbytte selv i tider med rekordstore investeringsbehov. Selskapene og eierne må settes i situasjoner hvor dette enkelt kan unngås og hvor alle disse kan prioritere kjerneoppgaver og langsiktighet i investeringer. For småkraftnæringen og annen ny fornybar energi er det også av aller største viktighet at satsingen på utvekslingen med Europa styrkes og utvides. Produksjonsvinduene for ulike typer fornybar energi utfyller hverandre i stor grad og forutsetter derfor at de ulike produksjonstypene når sine markeder på ulik tid. Omdømme og legitimitet Omveltningene i energisektoren og samfunnet ellers har gjort at energibransjens omdømme har gjennomgått en drastisk endring. Forsvunnet er tidene hvor bygging av nytt linjenett innebar velferdsøkning og ble mottatt med jubel. Samtidig har sektoren også i for liten grad vært omstillingsvillig når det gjelder publikumskontakt, kommunikasjon og omdømmebygging. Svært store prisvariasjoner og liten forståelse av markedsfunksjonene og eksport/importbalansen har skapt betydelige omdømmeutfordringer for sektoren. Særlig viktige er slike utfordringer når forbruker direkte og indirekte er med og finansierer utbyggingen av ny fornybar energi, blant annet gjennom elsertifikater. Det er derfor svært viktig at utvalget aktivt deltar også i den offentlige energidebatten og bidrar til å skape en forståelse av de ulike aktørene, viktigheten av fornybar energi også for eksport og betydningen av infrastruktur. Småkraftforeninga bidrar selvsagt gjerne i det videre arbeidet.

Kalenderen:
27/09-2018:
Kraft i Vest 2018 på Sandane

18/10-2018:
Norges Energidager i Oslo

18/10-2018:
Elsikkerheits- /FSE-kurs i Sogn og Fjordane

23/10-2018:
Elsikkerheits- /FSE-kurs i Ørsta/ Volda