logo
Fornybar verdiskaping





Søk blant 200 leverandørar i

Bransjekatalogen


Finn f.eks:



Småkraftforeninga
Nedre Vollgate 9
0158 OSLO
e-post:
post@smakraftforeninga.no
Telefon 99 08 08 78


Følg oss på

Sintef: Det store krafttaket


Forsker Jon Olav Tande ved Sintef Energi. Foto: Sintef
Forskere planlegger å gi det norske kraftnettet en skikkelig krasjtest. Målet er å finne ut hva som skal til for å holde nettet stabilt – selv når nye kraftverk presser på til neste år.

Av Christina Benjaminsen, Sintef
Lagt ut 03/10-2011

I 2012 innføres grønne sertifikater på norsk strøm. Det vil gjøre det attraktivt å bygge ut flere småskala kraftverk med vann og vind som energikilder. – Men nykomlingene vil øke presset på et allerede stressa kraftnett, forklarer seniorforsker Jon Olav Tande i Sintef. I tillegg er selve kraftoverføringen en av de store utfordringene med å realisere offshore vindparker. Energien må føres trygt til land og deretter videre ut til forbrukerne via nettet. – Innføring av det grønne sertifikatmarkedet kan bety at hele 13 TWh vil bli produsert fra nye vind og vannkraftverk i Norge. Dette representerer en økning på ti prosent av produksjonen i Norge. – Det er da viktig å sikre at den nye produksjonen bidrar til stabilitet i nettet, også selv om det skulle oppstå feil, sier Tande. Teknologiutvikling først Forskeren mener at det neppe vil bli bygd mange store offshore vindparker i Norge med grønne sertifikat, men at Norge spiller en rolle som utvikler og leverandør av teknologi og tjenester. – Norge har et stort offshore potensial og jeg håper vi får bygd noen offshore parker i Norge. – Store offshore vindparker må lages slik at de er robuste for nettfeil. Det finnes teknologi for dette, men kostnaden må ned. Vi vil finne billigere og bedre løsninger gjennom forskning, sier Tande. Spent situasjon Men allerede når de grønne sertifikatene innføres fra neste år, vil vi få en forsmak på hva som kan vente oss. Feil eller koblinger i el-nettet kan føre til kortvarige spenningsfall. Dette kan vi forbrukere se som blink i fra elektriske lyskilder, og er normalt ikke noe stort problem. – Men dersom spenningsfallet fører til at kraftverk kobler ut, kan vi få ustabilitet i nettet og i verste fall strømbrudd. De store vannkraftverkene våre er i dag konstruert for å takle kortvarige spenningsfall. – Spørsmålet er hvordan de nye småkraftverkene vil oppføre seg, forklarer Tande. En utfordring for forskerne blir å finne ut hvordan småkraftverk vil reagere på nettfeil og hvilke tiltak som bør gjøres for å sikre et stabilt kraftnett med mye ny produksjon. – Det er lett å sette opp krav til at alle nye anlegg må kunne kjøre gjennom nettfeil. Utfordringen er å finne riktige krav og finne gode løsninger for å tilfredsstille disse. – Vi må også ha metoder for å etterprøve at nye anlegg faktisk oppfyller kravene, sier forskeren. Stor investering Den mobile forskningsriggen som skal teste hvordan de nye kraftverkene takler denne typen feil i nettet er ingen smågutt. Utstyret som er spesialdesignet til formålet ser ut som en stor lastekonteiner. Innsida er imidlertid er spekket med avansert koblings- og måleutstyr til flere millioner kroner. – Man kan kalle testriggen for en kortslutningssimulator. Den vil gjøre det mulig å utføre kontrollerte kortslutninger i nettet uten at forbrukeren merker det. Utstyret gjør det også mulig å kartlegge og verifisere hvordan kraftverket vi tester reagerer på feilen. – Det vil hjelpe oss i å finne svar på hvilke tiltak som er best for å håndtere situasjoner med feil i nettet, sier Tande. Forskerne skal først og fremst benytte utstyret til forskning på offshore vindkraftteknologi. Målet er at den skal gjøres billigere og bedre. I tillegg vil testriggen bidra til å løse utfordringer knyttet til nye småkraftverk på land. Kilde: Sintef

Kalenderen:
17/08-2018:
Fagseminar Brødrene Dahl Vasskraft

27/09-2018:
Kraft i Vest 2018

18/10-2018:
Norges Energidager