logo
Fornybar verdiskaping





Søk blant 200 leverandørar i

Bransjekatalogen


Finn f.eks:



Småkraftforeninga
Nedre Vollgate 9
0158 OSLO
e-post:
post@smakraftforeninga.no
Telefon 99 08 08 78


Følg oss på

- Få fart på el-etterspørselen, Sundtoft



Skal vi få fart på overgangen til lavutslippsamfunnet må myndighetene stille krav til at energibrukerne faser ut fossile brensler. Det var hovedbudskapet til daglig leder i Småkraftforeninga Knut Olav Tveit under et møte med klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft (bildet) i dag.

Lagt ut 13/01-2014

En rekke organisasjoner innen energi og miljø var i dag samlet til rundebordskonefarsne i departementet for å diskutere hvordan Norge best kan utvikle seg mot lautslippssamfunnet. Tveit var klar på at med dagens lave strømsider er det neppe tilbudssiden  det er noe galt med.
- Innføringen av elsertifikater er et inngrep i markedet for å stimulere utbygging av klimavennlig energi. Da er det også naturlig at myndighetene gjør noe med etterspørselssiden for å få fart på overgangen til lavutslippssamfunnet hvor selv ikke dagens lave kraftpriser ser ut til virke positivt.
Økt etterspørsel gir høyere priser som igjen utløser utbygging av fornybar kraft – altså en positiv sirkel, sa han.
I tillegg fremhevet Tveit en rekke andre tiltak som kan stimulere til hurtigere og økt utbygging av fornybar kraft.
- Det er bra for klimaet og ikke minst bra for norsk verdiskaping etter hvert som etterspørselen ute i Europa tar seg opp.
Mulige tiltak som ble trukket frem av Småkraftforeinga i møtet:
  • Økt bruk av krav og / eller incentiver fra det offentlige må trolig til for å få fart på utviklingen i den enkelte samfunnssektor.
  • Bedre samhandling mellom energi- og miljømyndighetene hvor man avveier klimahensyn mot «tradisjonelt miljøvern». Eksempler: Det kan være grunn til å vurdere muligheten for flere utbygginger i tilknytning til vernede vassdrag – da sett opp mot opprinnelig verneformål. Det kan være fornuftig å øke tillatt slukeevne både i og utenfor vernede vassdrag for å fange opp mer flomvann – naturinngrepet er jo allerede gjort. . Vi ser også at kravene til småkraftsøknader er større enn tilsvarende inngrep – som skogsbilveger og andre tiltak i utmark.
  • Sertifikatprisene er så lave at de ikke utløser eksisterende energipotensiale opp mot målsetningen for ny fornybar kraft. Kontrollstasjon 2015 bør stimulere etterspørselen for å sikre måloppnåelse. Vi ønsker oss også en «hale» på sertifikatmarkedet lik den svenskene har.
  • Konsesjonskøen er fortsatt lang. Konsesjons- og klagebehandling bør effektiviseres og forenkles. Innholdet i en søknad er langt mer omfattende i dag enn for noen år siden.
  • Manglende nett gjør at prosjekter ikke blir bygd og at kraft blir innestengt. Nettet bør bygges ut raskere med fokus på en rimelig kostnadsfordeling. To forslag kan gi radikal forbedring: En løsning lik svenskenes med forskottering av penger til utbygging av nett og bedre utnyttelse av dagens nett hvor det er ledig kapasitet store deler av tiden.
  • Skatt: Vi ønsker oss «grønne avskrivninger» og en mer hensiktsmessig eiendomsskatt som ikke slå hardest ut i etableringsfasen. Innslagspunktet for grunnrenteskatt bør heves til 10 MW. Det vil utløse både nye utbygginger og utvidelser av eksisterende verk som i dag er underdimensjonert av skattehensyn.
  • Stabile rammevilkår er avgjørende for næringslivsbasert vekst. Etter en periode med noe ustabilitet og byråkratisering ønsker vi oss nå mer forutsigbarhet som igjen kan stimulere tiltakslysten hos den enkelte utbygger / grunneier.




 


Kalenderen:
27/09-2018:
Kraft i Vest 2018 på Sandane

18/10-2018:
Norges Energidager i Oslo

18/10-2018:
Elsikkerheits- /FSE-kurs i Sogn og Fjordane

23/10-2018:
Elsikkerheits- /FSE-kurs i Ørsta/ Volda