logo
Fornybar verdiskaping





Søk blant 200 leverandørar i

Bransjekatalogen


Finn f.eks:



Småkraftforeninga
Nedre Vollgate 9
0158 OSLO
e-post:
post@smakraftforeninga.no
Telefon 99 08 08 78


Følg oss på

Frykter nye fordyrende EU-krav


EU-kommisjonens har sitt hovedsete i Berlaymont-bygningen i Brussel. Foto: kfcatles (CC BY-NC-SA 2.0)
Pålegg om strengere krav til frekvensregulering i småkraftverk vil utløse betydelig økte kostnader, advarer Småkraftforeninga i en høringsuttalelse til Olje- og energidepartementet.

[LINK]

Lagt ut 19/05-2015

Småkraftforeninga har avgitt følgende uttalelse til «Høring av EU-kommisjonens forslag til nettkoder om nettilknytning for produsenter, forbruk og likestrømskabler»:
 
Småkraftforeninga frykter at nye krav til nettilknytning av kraftprodusenter (NC RfG) kan bli et svært fordyrende element for norske småkraftutbyggere. Vi mener eventuelle nye krav må dimensjoneres slik at de ikke forhindrer utbygging av ny småkraft samtidig som eksisterende verk ikke omfattes av endringer.
For øyeblikket er det gitt 400 småkraftkonsesjoner som ikke benyttes av konsesjonærene. Det er 100 flere enn for ett år siden. Årsaken til at det bygges lite småkraft er lave priser og høye byggekostnader. Tilsvarende er også økonomien i den etablerte småkraftbransjen svært preget av de lave prisene.
Norske småkraftverk består primært av uregulert elvekraft uten mulighet for å magasinere vann. Skal det stilles strengere krav for frekvensregulering / frekvensstabilitet til småkraften vil dette kunne medføre betydelig økte kostnader – noe økonomien i de fleste småkraftprosjektene ikke er i stand til å bære. Teknisk sett så må et kraftverk ha regulator, turbin og vannvei dimensjonert for frekvensregulering. Det betyr deflektorer, regulator, svingmasse i generator, svinghjul, svingesjakt på vannveien og en vannvei som ligger dypt nok til at den ikke får undertrykk langs hele traseen på grunn av de svingningene som kommer i vannveien når det reguleres. Alt dette vil fordyre prosjektene vesentlig.  I tillegg trenger man også helst magasin, noe det ikke er tradisjon for å tillate for småkraftverk fra konsesjonsmyndighetens side. For at et elvekraftverk skal kunne regulere så må det kjøre med permanent overløp, for å regulere opp. Dette er ikke særlig realistisk.
For eksisterende småkraftverk er strengere krav til frekvensregulering umulige, som krav til nye anlegg er det potensielt ekstremt dyrt. I verste fall kan økte krav til frekvensregulering føre til enda færre småkraftutbygginger enn i dag.
Norge har en betydelig reguleringsevne gjennom alle magasinverkene. Det er delvis primærregulering som frekvensstabilitet, og det er delvis den mer langsomme reguleringen over døgnet. Samfunnsmessig er det mest fornuftig og koster minst hvis store kraftverk forestår frekvensregulering. I sentralnettet gir det ikke mening at småkraftverk skal bidra. Lokalt, i en liten og svak radial, kan det være problemer, men det kan løses på mange måter.
Vi kan altså ikke se at det er hensiktsmessig å pålegge småkraftverk å bidra til frekvensregulering / frekvensstabilitet. Reguleringen må foretas av færrest mulig og størst mulig enheter, så får det være et spørsmål om kostnadsfordeling hvordan dette skal betales.
 
(LINK øverst i saken viser til Olje- og energidepartementets side om «Høring av EU-kommisjonens forslag til nettkoder om nettilknytning for produsenter, forbruk og likestrømskabler»)
 


Kalenderen:
27/09-2018:
Kraft i Vest 2018 på Sandane

18/10-2018:
Norges Energidager i Oslo

18/10-2018:
Elsikkerheits- /FSE-kurs i Sogn og Fjordane

23/10-2018:
Elsikkerheits- /FSE-kurs i Ørsta/ Volda