logo
Fornybar verdiskaping





Søk blant 200 leverandørar i

Bransjekatalogen


Finn f.eks:



Småkraftforeninga
Nedre Vollgate 9
0158 OSLO
e-post:
post@smakraftforeninga.no
Telefon 99 08 08 78


Følg oss på

Småkraftarv kan gi forviklinger



Hva skjer med småkraften ved generasjonsskifter? Aksjer og fallretter skal fordeles, men finnes det noen fasit? Les dette tankevekkende innlegget fra Kjartan AA Berge i Ernst & Young i Florø

Lagt ut 28/10-2015

(Teksten har tidligere stått på trykk i Firdaposten)

Sogn og Fjordane er det fylket i landet med størst småkraftpotensiale sammen med Nordland. Gloppen, Luster og Jølster er blant de største småkraftkommunene i fylket. I Gloppen er det skap kraftinntekter på over 500 millioner kroner hos de 15 største privateide småkraftverkene (aksjeselskaper) i perioden 2004-2014. De samme småkraftverkene oppnådde cirka 90 millioner i samlet årsresultat og av dette ble i underkant av 60 millioner kroner utbetalt i utbytte.

Det tallene ikke viser er hvilken fallrettsleie som er utbetalt til grunneierne. Fallrettsleien er en driftskostnad for kraftselskapet. Vanligvis er fallrettene utleid til kraftselskapene i minst 40 år, og forblir i grunneiernes eie uavhengig av kraftutbyggingen. Jeg blir ikke overrasket om de samlede utbetalingene til grunneiere/aksjonærer fra småkraftverkene i Gloppen er på nær 100 millioner kroner for perioden 2004 - 2014. Slike historier er det mange av. Likevel har det de siste årene vært omsatt mange småkraftverk i Norge. Og flere blir det. Det er ingen hemmelighet at eierne av Norges største småkraftutbygger, Småkraft AS, vurderer et salg av selskapet.

Kjøperne av norske småkraftverk har ofte vært utenlandske. De mest kjente transaksjonene er Nordkrafts salg av 13 småkraftverk, med 130 GWh i produksjonskapasitet, til britiske SL Capital Partners, og det tyske investeringsselskapet Aquila Capital sitt kjøp av Norsk Grønnkraft sine 33 småkraftverk, med en produksjonskapasitet på 230 GWh. Aquila Capital har også kjøpt 33 % av aksjene i småkraftselskapet Tinfos.

Det er flere grunner til at utlendinger er villige til å betale godt. Småkraften er attraktiv. Den er ikke underlagt hjemfallsreglementet som krever at 2/3 av kraften må være offentlig eiet. Vannkraften er ren og fornybar, noe som gjør den attraktiv å eie. På toppen av dette har internasjonale infrastrukturfond tilgang på kapital med lave finansieringskostnader (for eksempel via store pensjonsfond), noe som kan motvirke fallende kraftpriser.

Dersom du spør lokale småkraftutbyggere tror jeg mange likefullt vil hevde at det er bedre å eie og drive lokalt. Det bidrar til lokal verdiskaping. Noen mener også at det er viktig å binde eierskapet i kraftselskapene til gårdene gjennom aksjonæravtaler fordi det vil gjøre bosetting på gårdene mer attraktivt. Men er dette bildet av viktigheten av lokalt eierskap, lokal verdiskaping og sikring av bosetting helt riktig? Til en viss grad ja. Flere gårdsbruk har for fått erstattet reduserte landbruksinntekter med merinntekter fra fallrettsleie. Dette har bidratt til å sikre videre bosetting. Jeg tror også at foreninger og lag, som er viktige bidragsytere til levende bygder, er blitt tilgodesett med generøse gaver fra småkraften. Når det gjelder etablering av nye arbeidsplasser og annen verdiskapning, ved å satse risikokapital uten for egne gårdsbruk, er jeg mer usikker. Så vidt meg bekjent er det lite av de 60 millioner kronene som er tatt ut i utbytte fra småkraftverk i Gloppen de siste 10 årene som har skapt nye lokale arbeidsplasser.

Et annet spørsmål er hva som skjer når de grunneierne som har leiet ut sine fallretter til et småkraftselskap – og samtidig eier aksjer i selskapet - skal gjennomføre arveoppgjør og generasjonsskifter. Det eneste som da er sikkert er at den som tar gården på odel vil overta rettighetene til fallrettene – for disse følger gården. Dersom det eksisterer aksjonæravtaler som binder aksjene til gårdsbrukene kan aksjene i beste fall bli omsatt til sterkt rabatterte priser. I verste fall er aksjene uomsettelige. Dette vil favorisere den som har odelsretten.

Alternativet, å kjøpe ut de øvrige arvingene i odelsrekkefølgen til markedspris, kan bli dyrt. Begge løsningene gir dilemmaer. Kimen til konflikt ligger der. «Worst case» inntreffer når slike konflikter truer ønsket hjemflytting. I et slikt perspektiv er det ikke så fremmed å selge aksjene og dele pengene mellom arvingene. Det kan gjøre det enklere å arve og sikre relasjonene tilbake til bygdene. Kanskje blir det lettere å reinvestere i annen verdiskapning?

Det er viktig å ha åpenhet og klarhet om hvorledes man håndterer generasjonsskiftene på gårdene som har fallretter for vannkraft. Dagens grunneiere og utbyggere bør avklare egne forventinger og drøfte hva som skjer når generasjonsskiftene på gården inntreffer. Det er en investering i fremtiden.

Kjartan AA Berge, Ernst @Young i Florø 

 



Kalenderen:
27/09-2018:
Kraft i Vest 2018 på Sandane

18/10-2018:
Norges Energidager i Oslo

18/10-2018:
Elsikkerheits- /FSE-kurs i Sogn og Fjordane

23/10-2018:
Elsikkerheits- /FSE-kurs i Ørsta/ Volda