logo
Fornybar verdiskaping





Søk blant 200 leverandørar i

Bransjekatalogen


Finn f.eks:



Småkraftforeninga
Nedre Vollgate 9
0158 OSLO
e-post:
post@smakraftforeninga.no
Telefon 99 08 08 78


Følg oss på

Hun går for Fornybarpolitikk 2.0


Berit Henriksen har globalt ansvar for energifeltet i DNB (Foto: DNB).
Norges største bank melder seg på i energidebatten og vil ha mer fornybarutbygging. Sett med småkraftøyne er det mye å glede seg over i DNBs forslag til Fornybarpolitikk 2.0. Les kronikken signert Berit Henriksen her.

Lagt ut 22/08-2016

Sett en internasjonal pris på CO2-utslipp. La utbyggere konkurrere på pris. Bygg ut strømkabler til utlandet snarest.
 
Hva er det vi ønsker å få til med fornybarpolitikken etter 2020?  Er det å oppfylle vår andel av EUs klimamål for 2030, eventuelt 2050, og være et «batteri for Europa»?  Ønsker vi lavest mulig strømpris?  Eller å utvikle norske næringsklynger innen fornybar energi, og dyrke frem nye teknologier? 
 
Prioriteringen mellom disse gode alternativene må ligge sentralt i utarbeidelsen av politikken.  La oss slå fast én ting: Ønsker man å påvirke markedet, er subsidier for «ønsket» adferd og mer fornybar energi bra, men en tilstrekkelig høy pris på CO2-utslipp er enda bedre. 

DNB Bank er klart største finansieringskilde for fornybar-bransjen i Norge. Investeringer i fornybar kraftproduksjon er en viktig næring i dag, og kommer til å få enda større betydning i fremtiden. Fram til 2025 venter Bloomberg New Energy Finance en sterk gjennomsnittlig stigning i investeringene til strømproduksjon, til over 2000 milliarder dollar hvert år. Nesten 60 prosent av dette ventes å bli innen fornybar – der det meste er innen sol og vind.  
 
Den svensk-norske elsertifikatordningen har vært vellykket for regulator og strømkunder.  Ikke bare ser 28,4TWh-måletut til å bli nådd, men strømprisen i kongeriket er også nær historisk lave nivåer.  På den annen side har det vært magre år for de som selger strøm i det nordiske markedet..  Det har ikke vært et effektivt marked for langsiktige sertifikatpriser, noe som har gjort det umulig å sikre inntekter fram i tid. Når den kombinerte prisen for strøm pluss elsertifikater så har halvert seg, har inntektene gått samme vei. Mange eiere har dermed fått store utfordringer, 
Faktum er at den tøffe økonomien til mange unge vindparker slår ut i investeringsskepsis for nye anlegg. Basert på våre samtaler med kunder, er det tre grep som peker seg ut dersom man skal lykkes med fortsatt bygging av ny lønnsom fornybar kraft i Norge:
 
1. Sett en internasjonal pris på CO2.  Det må koste å slippe ut CO2. Derfor støtter vi arbeidet for å styrke kvotemarkedet, samt å studere nye løsninger for avgifts- og skattepolitikk på utslipp. CO2-prising gir prisøkning for all forurensende aktivitet, og tilhørende lavere etterspørsel.  Den økte prisen stimulerer mer tilbud av alternativer med lave utslipp, og dermed gjenopprettelse av markedsbalansen.
 
2. La utbyggere konkurrere på pris. Auksjonsbasert tildeling av støtte, der laveste byder vinner og får bygge et nytt kraftanlegg.  Dette viser seg å fungere meget bra i land etter land..  Strømkundene tjener på dette gjennom lavere strømpris.  Dette vil også fungere godt i kombinasjon med CO2-prising, siden markedsprisen vil bli høyere og det nødvendige subsidie-elementet tilsvarende lavere.  Banker vil her verdsette en forutsigbar kontantstrøm, hvilket betyr redusert risiko. 
 
3. Bygg ut strømkabler til utlandet snarest. Vi eksporterer jo fisk, olje og gass vi ikke trenger selv – hvorfor ikke strøm?  Økt eksportmulighet for strøm vil forbedre Norges evne til å være et «batteri for Europa», gi økte inntekter til strømprodusenter i Norge, og incentivere bygging av flere vindparker i vårt ganske så forblåste land.  Det er åpenbare sysselsettingsmuligheter, både direkte og i tilknyttede næringer.
 
Vi mener det er et feilspor å argumentere mot bygging av ny fornybar energi fordi verdien av eksisterende fornybarproduksjon svekkes. Verdifordelingen mellom kraftselskapseiere, staten og forbrukerne påvirkes av flere forhold, kanskje særlig muligheten for kjøp og salg av strøm mellom land.  Målet fremover burde være å nyttiggjøre «grønn» og konkurransedyktig  norsk vann- og vindkraft i et internasjonalt marked, gjennom eksport av strøm, metaller og etablering av mer energikrevende virksomhet i Norge. Dette bør på sikt generere økt verdiskapning til gode for både eiere og norsk økonomi som helhet.
 
I en hverdag med strenge kapitalkrav og skarp konkurranse blant banker, må DNB prioritere prosjekter der avkastningen er tilstrekkelig i forhold til risikoen.  Forutsigbarhet er i så måte helt sentralt for våre vurderinger, og sertifikatregimet har svakheter, som beskrevet over. Vi ønsker å jobbe sammen med alle parter for å få på plass et langsiktig rammeverk etter 2020 som gir et sunt og voksende marked for fornybar energi i Norden.
 
Berit Henriksen
EVP, Global Head of Energy, DNB 

Kronikken har tidligere stått på trykk i Dagens Næringsliv


Kalenderen:
27/09-2018:
Kraft i Vest 2018 på Sandane

18/10-2018:
Norges Energidager i Oslo

18/10-2018:
Elsikkerheits- /FSE-kurs i Sogn og Fjordane

23/10-2018:
Elsikkerheits- /FSE-kurs i Ørsta/ Volda