logo
Fornybar verdiskaping





Søk blant 200 leverandørar i

Bransjekatalogen


Finn f.eks:



Småkraftforeninga
Nedre Vollgate 9
0158 OSLO
e-post:
post@smakraftforeninga.no
Telefon 99 08 08 78


Følg oss på

Skulle gå i front


Reidar Thu
Reidar sto klar til å fronte gruppesøkmål mot staten på vegne av hele småkraften, men ble reddet av gongongen. Bli bedre kjent med Reidar Thu og Fossmark Kraft her.

Lagt ut 03/01-2017

Fossmark Kraft ble startet opp i mai 2007 – i rett tid til å få grønne sertifikater som en del av inntektsgrunnlaget, trodde Reidar Thu. Slik gikk det som kjent ikke. Først 10 år seinere kom vedtaket fra Olje- og Energidepartementet om at også småkraftverk over 1 MW installert effekt kunne få søke om elsertifikater.

Medlemskraftverket denne gangen er Fossmark Kraft i Forsand, som Reidar Thu står bak sammen med kona si. Reidar er velkjent i småkraftmiljøet fra mange arrangement av Småkraftdagane. Han var også en påtenkt frontfigur i Småkraftforeningas arbeid med et mulig gruppesøksmål mot staten. Dette for å få gjennomslag i elsertifikatsaken for alle småkraftverk bygd fra 2004, slik løftene fra flere regjeringer har lydd. Da utviklingen var kommet så langt at Småkraftforeninga forberedte rettssak, var Fossmark Kraft forberedt på å være eksempelverk og "frontrunner" i et rettslig løp. Men heldigvis løste saken seg politisk senhøstes 2014.

– Myndighetenes opptreden i elsertifikatsaken er det største politiske svik en har vært ute for noen gang, sier Reidar Thu til Småkraftnytt.

- Investeringsbeslutningen vår ble tatt på grunnlag av løftene om grønne sertifikater. Når de ikke kom som forutsatt i budsjettene, ble økonomien for kraftverket krevende. Det ble nødvendig med ekstra kapitalinnsprøytinger fra oss som eiere for å få det til å gå rundt. Etter at vi nå endelig har fått sertifikatene på plass, ser framtiden helt annerledes og langt lysere ut.

– Hva fikk deg til å starte med kraftverksbygging, spør vi Reidar. Var du bransjemann selv, kanskje?

– Nei, slett ikke, svarer Reidar. Jeg hadde et langt yrkesløp som likningssjef bak meg da jeg startet med planleggingen. Men vannkraftressursen hadde vi på gården, og jeg hadde vokst opp i et kraftmiljø. Min far var nemlig driftsbestyrer på det lokale e-verket. Så da pensjonsalderen begynte å nærme seg og småkraftutviklingen var i full gang, var tiden inne for meg til å satse på småkraftverk på eiendommen. En produksjon der du kan drikke «avfallet» må jo være noe av det beste en kan drive med!

– Når det gjelder kompetanse, vil jeg ellers nevnt at Fossmark Kraft har hatt stor nytte av kompetansen til sønnene mine. Innsikten til Martin og Ole Per på områdene IT, svakstrøm og mekanisk innsikt har gitt trygghet og spart kraftverket for kjøp av kompetanse. Takk til dem for det!

– Vurderte du under planleggingen av kraftverket samarbeid med utbyggingsfirma som ville leie fallrettene?

– Nei, det var helt uaktuelt for meg. Skulle det bli kraftverk, ville jeg ha hånd om det selv.

– Er du fornøyd med løsningene som ble valgt? Kunne du gjort noe annerledes?

– Teknisk sett er vi svært fornøyd med de løsningene som ble valgt. Vi satset på lokale, anerkjente leverandører og har gode erfaringer med dem. Anlegget vårt er totalovervåket i alle funksjoner via data, og vi har kameraovervåking og alarmsystemer som varsler om det oppstår uregelmessigheter. Det eneste som vi i ettertid hadde ønsket annerledes, er grindrenskingen i inntaket. Løsningen er arbeidskrevende. Nå når elsertifikatene er på plass, får vi se om det ikke kan komme en mer automatisert løsning.

– Hva ser du som de største utfordringene for dere framover?

– Det er nok den samme utfordringen som vi har slitt med helt fra starten: Nemlig for dårlig nettkapasitet. Dette fører til store nett-tap og anslagsvis 1,5 gWh i året i produksjonstap. Jeg synes anleggsbidragene for å få utbedret nettet ligger på et altfor høyt nivå. 

– Hva med hele småkraftnæringa – hvilke utfordringer ser du for den framover? 

– Med vår produksjon av rein, fornybar energi mener jeg næringa bør ha en lys framtid – bare politikerne er seg bevisst å legge opp til systemer som er til å leve med for næringa. Hydrogenproduksjon tror jeg kan bli et godt supplement for en del i framtida. Det er sterke argumenter for mer hydrogenbruk på transportsektoren, spesielt tungtransport og skipsfart. Og vi bør ha gode muligheter for å kunne produsere lokalt i tilknytning til småkraftverkene våre.

– Og Småkraftforeninga til slutt – hva mener du blir de viktigste oppgavene for foreninga framover?

– Jeg synes Småkraftforeninga har vært en god pådriver for småkrafteierne i mange viktige saker. Framover er det viktig å jobbe for tilstrekkelig infrastruktur på nettet – både på de ulike nettnivåer innenlands og når det gjelder utenlandskabler. Og eiendomsskatten er jo en viktig sak for den som skal starte opp i næringa. Men for oss som har drevet en del år, er regimet vi har til å leve med.

Småkraftnytt avslutter praten med å spørre om det er andre ting som opptar Reidar for tiden. Det kan nok være mange ting, men svaret understreker småkraftinteressen hans.

– Nå er det tid for å utvikle småkraftverket videre, sier Reidar. Vi har to fjellvann i vassdraget der vi planlegger å søke om regulering opp til høyeste flomvannsnivå. Dette vil kunne gi 1,5 GWh ekstra. Og litt lengre fram i tid kan det også bli aktuelt å se på mulighetene for enda et kraftverk oppstrøms inntaket til Fossmark Kraft, avslutter Reidar.

Fossmark kraft:
  • Byggestart: September 2005
  • Produksjonsstart: 16. Mai 2007
  • Installert effekt: 2.040 kW
  • Årsproduksjon: 6 GWh
  • Fallhøyde: 140 m
  • Leverandører: Ryfylke  Elektro, ECS Automation, Bryne og Block Berge Bygg
  • Eiere: Reidar Thu og ektefellen Marta


Kalenderen:
27/09-2018:
Kraft i Vest 2018 på Sandane

18/10-2018:
Norges Energidager i Oslo

18/10-2018:
Elsikkerheits- /FSE-kurs i Sogn og Fjordane

23/10-2018:
Elsikkerheits- /FSE-kurs i Ørsta/ Volda