logo
Fornybar verdiskaping





Søk blant 200 leverandørar i

Bransjekatalogen


Finn f.eks:



Småkraftforeninga
Nedre Vollgate 9
0158 OSLO
e-post:
post@smakraftforeninga.no
Telefon 99 08 08 78


Følg oss på

Falleiere taper på lovendring


- Loven er nå endret slik at hvis grunneierne begjærer overskjønn i fremtiden vil de bare få dekket sine saksomkostninger ved overskjønnet hvis de kommer bedre ut enn ved underskjønnet, eller hvis retten kommer til at underskjønnet led av slike feil, eller avgjørelsen var så tvilsom, at han hadde rimelig grunn til å begjære overskjønn, skriver advokat Øyvind Kraft i denne gjennomgangen.
Falleier taper på en lovendring som nylig gled nesten ubemerket gjennom Stortinget. Men etter påtrykk fra blant andre Småkraftforeninga og Bondelaget beholdt grunneiere derimot en annen viktig rettighet i kampen mot store kraftselskap som vil overta fallrettene deres.

Lagt ut 21/09-2017

Stortinget har vedatt lovendringer for vannkraft som gir små endringer for småkraften bortsett for på ett viktig punkt, skriver Småkraftforeningas medlemsadvokat Øyvind Kraft i denne gjennomgangen:

Falleiere taper på ett viktig punkt
 
I sommer har Stortinget vedtatt endringer i både vassdragsreguleringsloven, industrikonsesjonsloven og vannressursloven, og industrikonsesjonsloven har også endret navn til vannfallrettighetsloven.
 
For oss småkraftfolk har ikke dette så stor betydning, fordi konsesjon til småkraftverk (mindre enn 10 MW) gis av NVE i medhold av vannressursloven, og der er det ikke gjort endringer av betydning, bortsett fra at det fremgår at konsesjon til vannkraftutbygging med midlere årsproduksjon over 40 GWh alltid skal gis etter vassdragsreguleringsloven (selv for  rene elvekraftverk uten reguleringer).  
 
Lovendringene er allikevel av interesse.  Konsesjonslovene ble vedtatt for hundre år siden, etter mange års politisk kamp og med grunnlag i de mest omfattende lovforarbeider i norsk historie.  Når det nå, etter nøyaktig 100 år, vedtas endringer i dette viktige regelverket er det en milepel som fortjener omtale også i Småkratnytt.  Begge lover har for øvrig vært endret en rekke ganger tidligere, men det har aldri vært noen total gjennomgang, slik som nå.
 
Lovendringene har vært særdeles lite kontroversielle.  Energi- og miljøkomiteens merknader til endringene i dette omfattende og viktige regelverket er på totalt 25 linjer, og avsluttes med «Komiteen legger til grunn at endringene ikke er materielle og dermed ikke tar sikte på å endre rettstilstand», og en enstemmig komite tilrådde Stortinget å fatte vedtak i samsvar med proposisjonen fra Olje- og energidepartementet.  Ikke overraskende ble lovforslaget deretter enstemmig vedtatt av Stortinget.  Lovendringene trer i kraft fra årsskiftet. 
 
Vannfallrettighetsloven gir lovgrunnlaget for myndighetenes styring og kontroll med offentlig eierskap til landets større vannkraftressurser, og bestemmer at bare norske kommuner, fylkeskommuner, statsforetak og selskaper som har minst 2/3 offentlig eierskap kan erverve eiendomsrett til vannfall som ved regulering kan utbringe mer enn 4000 naturhestekrefter.
 
Vassdragsreguleringsloven bestemmer at man må ha konsesjon for vassdragsregulering eller overføring av vann som øker vannkraften med minst 500 naturhestekrefter i et enkelt fall eller fall som kan utnyttes under ett, eller med minst 3000 naturhestekrefter i hele vassdraget.
 
Med vassdragsregulering menes anlegg eller tiltak for å regulere et vassdrags vannføring, herunder utvidelse eller endring av gamle anlegg.  Også overføring av vassdrag anses som regulering i lovens forstand.
 
Det fremgår ikke direkte av lovteksten, men det er viktig å være klar over at loven bare gjelder reguleringer som består i utjevning av årsvannføringen.  «Reguleringen» i en inntaksdam for småkraftverk vil derfor normalt ikke være noen regulering i vassdragsreguleringslovens forstand.
 
Lovendringene er i all hovedsak av lovteknisk art. Lovene er systematisert på en bedre måte enn tidligere, bestemmelser som ikke lenger er aktuelle er tatt ut, og ordbruken er modernisert.  På denne måten er de blitt vesentlig mer oversiktlige og lettere tilgjengelige, både for folk og fe (advokater).
 
I vassdragsreguleringsloven er det allikevel foretatt en endring av materiell art, og som går ut over grunneiere som blir utsatt for ekspropriasjon av fallrettigheter.  Vi har tidligere skrevet i Småkraftnytt at kraftutbyggere etter någjeldende lov alltid er forpliktet til å betale grunneiernes  saksomkostninger ved overskjønn, og ikke bare ved underskjønnet.  Dette er en særregel for ekspropriasjon etter vassdragslovgivningen for at grunneierne uten risiko skal få overprøvd erstatningsfastsettelsen.  Loven er nå endret slik at hvis grunneierne begjærer overskjønn i fremtiden vil de bare få dekket sine saksomkostninger ved overskjønnet hvis de kommer bedre ut enn ved underskjønnet, eller hvis retten kommer til at underskjønnet led av slike feil, eller avgjørelsen var så tvilsom, at han hadde rimelig grunn til å begjære overskjønn.  Lovendringen er så vidt omtalt i proposisjonen, men uten at departementet redegjør for hva lovendringen medfører for grunneierne.  Verken stortingskomiteen eller Stortinget har nok fått med seg konsekvensene av denne lovendringen, jf. sitatet fra komiteens innstilling ovenfor.
 
Tidligere i år stilte stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad spørsmål til olje- og energiministeren om han ville vurdere å endre ekspropriasjonserstatningsloven, slik at grunneiere som blir utsatt for ekspropriasjon og dermed mister muligheten til å bygge småkraftverk alltid skal få full erstatning for sitt økonomiske tap. Det får de normalt ikke etter dagens lovgivning.  Søviknes svarte ikke konkret på spørsmålet, men viste i stedet til at regjeringen i energimeldingen reiste spørsmål ved regelen om at det skal gis mererstatning på 25% når vannfall blir ekspropriert. I dag har grunneierne krav på 25% påslag på alle erstatninger ved ekspropriasjon til kraftutbygging.
  
Både Småkraftforeninga og Bondelaget reagerte sterkt på dette, og leder Lars Petter Bartnes i Bondelaget og Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga varslet kamp hvis dette forslaget blir videreført.  
 
Nå har altså Stortinget nylig vedtatt en ny vassdragsreguleringslov hvor 25% påslaget på erstatningen er opprettholdt og videreført, og det er derfor å håpe at denne ballen er lagt død i overskuelig fremtid.   

Øyvind Kraft
Medlemsadvokat for Småkraftforeninga
Advokatfirmaet Wahl Larsen

Øyvind Kraft er Småkraftforeningas medlemsadvokat. Han arbeider hovedsakelig med generell forretningsjus, prosedyre, forhandlinger, fast eiendom og saker som involverer offentlige myndigheter. Han har spesialkompetanse innen vassdrags- og energirett, ekspropriasjon og skjønn, kraftutbygging, småkraft, vindkraft, elektriske anlegg, konsesjon, fast eiendoms rettsforhold, jordskifte og rettsforhold knyttet til fysikalsk virksomhet. Øyvind Kraft har langvarig og omfattende prosedyreerfaring for alle rettsinstanser. Han har møterett for Høyesterett.
 


Kalenderen:
20/03-2018:
Småkraftdagane 2018